Kjønnsretorikk i Grundtvigs "Gaadespejl"

Postdoc Synnøve Sakura Heggem, Grundtvig Centeret, Aarhus Universitet, holder foredrag i Selskab for Nordisk Filologi.

Utfordringen med å lese Grundtvigs tekster med kjønnsteoretiske briller har i overraskende grad vært forsømt; og står overfor flere utfordringer. Kjønnsteori er en ung vitenskap, men består i dag av en kompleks og avansert teoriutvikling. Det er først når en tilegner seg komplekse kjønnsteorier at en oppdager Grundtvig-tekstenes avanserte kjønnede strukturer.

Det skal stort mot til å rokke ved stereotypier i de religiøse rom. Det motet hadde Grundtvig. Jeg vil vise eksempler på dette i hans retorikk, blant annet i forhold til moderne tenkeres gjenoppdagelse av Gud som den andre (Jaques Derrida, Jean Luc Marion og Emmanuel Levinas). Grundtvig åpnet med sine universelt, eksistensielle og situerte krav til sann, god og skjønn tale, for å utvide den religiøse retorikk. Hans gudsbegrep skulle speile like mye en feminin som en maskulin verden, en barnlig som en alderdommelig verden.

I en preken på Maries Bebudelsesdag i 1866, bruker Grundtvig uttrykket ”Gaadespejl”, blant annet for å konstruere en forbindelse mellom Maria og ethvert hjerte som fødested for noe hellig. Jeg vil gi noen eksempler på Grundtvigs uendelige ”Gaadespejl”, som gjennomgående har en utpreget kjønnet, fleksibel, og likevel dypt tradisjonell tale om mennesket i verden. Jeg vil også komme inn på hvordan Grundtvig gjenoppdager det hellige i mangfoldige, feminine bilder, utvikler denne retorikk videre, og befordrer en ny global bevissthet med kjærlighet som grunnverdi.

Til slutt vil jeg gi noen eksempler på hvordan Grundtvigs kjønnede poetiske univers inspirerer til ritualisering, inkluderende språk og religionsdialog i dagens nordeuropeiske samfunn ut fra egen praksis som prest i to forskjellige små bygder i Norge.